Allergier er et vanlig helseproblem som rammer mange mennesker rundt om i verden. Omtrent 30–40 % av mennesker i dag har én eller flere allergier, og antallet personer med allergier har økt de siste 20 årene. Vanlige allergener inkluderer ting som pollen, visse matvarer, dyrehår og husstøvmidd. Andre typer allergier inkluderer medisin-, insektstikk-, lateks-, hud- og kjemiske allergier.

Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyser at allergisk rhinitt, også kalt høysnue, og astma er vanlige allergiske tilstander som rammer mange individer over hele verden. Allergier kan utløse disse tilstandene, forårsake pustevansker og påvirke livskvaliteten for de berørte. De kan også være kostbare å håndtere. Eksperter mener at faktorer som luftforurensning og stigende temperaturer kan forverre allergier i årene som kommer. Disse miljøendringene kan føre til økte pollennivåer, flere stikkende insekter og større muggvekst, som alle kan forverre allergiske reaksjoner.

Matallergi er en annen verdensomspennende tilstand og anslås å ramme 2–10 % av voksne og barn. Noen av de vanligste matallergenene er peanøtter, nøtter, egg, melk og fisk. I mange vestlige land har antallet matallergier økt, mens matallergier ikke er like vanlige i noen deler av Asia og Afrika.

En allergisk reaksjon oppstår når noe kroppen din er allergisk mot, kalt et allergen, kommer inn i kroppen. Dette utløser en respons fra immunforsvaret ditt. Immunforsvaret lager spesielle celler, kalt antistoffer, for å bekjempe det det tror er en trussel. Når allergenet berører antistoffene, frigjør kroppen histamin og andre stoffer som forårsaker allergisymptomene.

Disse symptomene er som en alarm til kroppen din, som advarer om at noe er galt.

  • Nysing hjelper med å rense nesen for ting kroppen din tror er skadelige. Dette er vanlig ved allergiske tilstander som høysnue eller allergisk rhinitt.
  • Kløe i nesen er et tegn på at noe irriterer nesen din.
  • Nesetetthet skjer når det er en opphopning av slim, betennelse eller vekst av små vev kalt polypper.
  • Neseslim er det klissete stoffet i nesen din som fanger opp skadelige partikler. Det kan være tynt eller tykt og kan være klart eller farget.
  • Nesehevelse skjer når væske fra blodårene beveger seg inn i de dypere hudlagene, noe som forårsaker hevelse.
  • Kløe i øynene er et tegn på at noe er galt i øynene dine og forårsaker irritasjon.
  • Øye rødhet skjer når blodårene i øyet blir større, noe som gjør at øynene ser røde ut.
  • Hoste renser luftveiene for slim eller partikler, som allergener eller bakterier.
  • Borstetthet føles som trykk i brystet og gjør det vanskelig å puste. Det skjer når luftveiene er trange, slik at luften ikke passerer lett.
  • Kortpustethet er når det er vanskelig å puste inn eller ut luft, ofte sett ved tilstander som astma.
  • Hodepine kan skje når slim tetter bihulene og forårsaker trykk i hodet.
  • Diaré er når maten beveger seg for raskt gjennom fordøyelsessystemet ditt, ofte sett ved matallergier og anafylaksi.
  • Magesmerter skjer når fordøyelsessystemet ditt ikke fungerer som det skal, og du kan føle smerter i magen.
  • Oppkast er kroppens måte å kvitte seg med noe skadelig, som matallergener.
  • tungpustethet er en plystrelyd når du puster, som oppstår når luftveiene er innsnevrede, og det er vanlig ved astma.
  • Rødhet eller utslett i huden er ofte et tegn på atopisk dermatitt eller kontaktdermatitt, forårsaket av betente blodårer i huden.
  • Hudkløe er kroppens signal om at noe er galt. Det skjer når nervereseptorer i huden aktiveres (som ved eksem eller kontaktdermatitt).

I alvorlige tilfeller kan en alvorlig allergi forårsake anafylaksi, som er en livstruende reaksjon som krever øyeblikkelig behandling.

Allergiske personer reagerer forskjellig på ulike allergener, så det er viktig å forstå hva som spesifikt forårsaker allergiene dine.

Vanlige årsaker til miljø-, mat- og legemiddelallergier inkluderer

  • Pollen, for eksempel fra trær, gress eller ugress
  • Husstøvmidd
  • Katter og hunder
  • Stikkende insekter som bier og veps
  • Former
  • Foods
  • Medisin

Allergier finnes i to hovedtyper basert på hvordan de virker. Den første typen kalles IgE-medierte allergier, som er den typen vi snakker om på denne nettsiden. Den andre typen er ikke-IgE-medierte allergier.

IgE-mediert allergi

En IgE-mediert allergi lager spesielle antistoffer kalt IgE. Disse antistoffene er spesifikke for stoffet som forårsaker allergien din (som pollen eller peanøtter). IgE-antistoffene fester seg til spesielle celler i kroppen din kalt mastceller, og denne prosessen kalles sensibilisering. Under sensibiliseringsprosessen føler du ingen symptomer, men kroppen din gjør seg klar til å reagere neste gang den møter allergenet.

Mastceller finnes i områder som hud, øyne, nese, munn, hals, mage og tarm. Når kroppen din kommer i kontakt med allergenet igjen, gjenkjenner disse mastcellene det og oppfører seg som om de er under angrep. De frigjør histamin og andre kjemikalier for å bekjempe det de tror er en trussel. Dette er det som forårsaker allergisymptomer.

Ikke-IgE-mediert allergi

Ikke-IgE-medierte allergier er forskjellige fra de vanligste IgE-medierte allergiene. De er mindre forstått og oppstår når T-celler, en type hvite blodlegemer, er involvert. Disse allergiene er knyttet til tilstander som kontakteksem (også kalt allergisk kontaktdermatitt). Mens symptomer fra IgE-allergier viser seg raskt, kan det ta 24–48 timer før ikke-IgE-allergier oppstår etter kontakt med et allergen.

Allergiske reaksjoner kan være forskjellige hver gang du kommer i kontakt med noe du er allergisk mot. Noen reaksjoner skjer umiddelbart, mens andre kan ta lengre tid før de viser seg. Det finnes to typer allergireaksjoner du bør være oppmerksom på.

Akutt respons (umiddelbar reaksjon)

Dette er den typen allergireaksjon de fleste er kjent med. Den skjer innen 15–30 minutter etter kontakt med allergenet. I løpet av denne tiden frigjør kroppen kjemikalier som histamin, prostaglandiner og leukotriener, som får kroppen til å reagere. For eksempel kan disse kjemikaliene forårsake symptomer som nysing, hevelse og slimproduksjon i luftveiene. Disse reaksjonene kan også forårsake tett nese og pustevansker, noe som fører til symptomer som piping i brystet.

Senfaserespons (forsinket reaksjon)

Dette skjer 4–6 timer etter at de første symptomene forsvinner, og kan vare i dager eller uker. I denne fasen forårsaker immunforsvaret betennelse og skade på vev i kroppen. Dette kan føre til mer hevelse, ødem og pustevansker i lungene. Denne forsinkede reaksjonen er grunnen til at det kan ta tid før symptomene dukker opp og forverres.

Nyser du hver gang du klapper en katt? Får du kløende elveblest hvis en bie eller veps stikker deg? I så fall vet du kanskje allerede noen ting du er allergisk mot. Noen ganger vet du imidlertid kanskje ikke hva som forårsaker allergisymptomene dine. For å finne det ut sikkert, må du snakke med en lege som kan se på sykehistorien din, utføre en undersøkelse og gjøre noen allergitester. Det kan være vanskelig å diagnostisere allergier fordi symptomene kan føles som symptomene på andre helseproblemer. Om nødvendig kan legen din henvise deg til en allergiekspert for mer hjelp.

Leger diagnostiserer allergier i tre trinn:

  1. Personlig og medisinsk historie

Når du oppsøker legen din, vil de stille deg mange spørsmål for å forstå hvorfor du har visse symptomer. Det er lurt å skrive ned litt informasjon hjemme. Tenk på familiens helsehistorie, medisinene du tar og dine daglige rutiner hjemme, på skolen eller på jobb. Noter ned når og hvor symptomene dine oppstår. Oppstår de på bestemte tider av året? Føler du deg verre om natten eller på dagen? Oppstår symptomene dine etter å ha vært rundt dyr? Er det bestemte tider på døgnet de oppstår? Ser det ut til at noe mat eller drikke utløser dem? Denne informasjonen vil hjelpe legen din å forstå tilstanden din bedre.

  1. Fysisk eksamen

Hvis legen din tror du kan ha en allergi, vil de sjekke øynene, nesen, ørene, halsen, brystet og huden din under undersøkelsen. De kan også sjekke lungene dine med en spesiell lungefunksjonstest. Noen ganger kan det hende du trenger et røntgenbilde av lungene eller bihulene for å få mer informasjon.

  1. Tester for å identifisere allergener

Leger har forskjellige tester for å avgjøre om du har allergier. Hver persons erfaring med disse testene kan være forskjellig, og ingen enkelt test kan avgjøre om du har en allergi. Disse testene er bare én måte å hjelpe legene dine med å stille en diagnose.

Lær mer om testene leger bruker for å diagnostisere allergier >

Håndtering av allergier starter med å unngå de tingene som forårsaker dem, kjent som allergener. Den beste måten å holde allergiene dine under kontroll på er å holde seg unna disse utløserne. En lege kan hjelpe deg med å finne ut hvilke allergener du må unngå basert på din situasjon.

Medisiner kan bidra til å kontrollere allergisymptomer, men de kurerer ikke allergier. Hvis du ikke kan unngå allergener, finnes det medisiner som kan lindre symptomene dine. Neseslimhinneavsvellende midler og antihistaminer er de vanligste allergimedisinene. De kan hjelpe mot tett nese, rennende nese, nysing og kløe. Kortikosteroider kan redusere hevelse i nesen og luftveiene. Selv om disse behandlingene kan hjelpe mot symptomer, vil de ikke få allergier til å forsvinne helt.

En måte å muligens endre hvordan immunforsvaret ditt reagerer på allergener på er gjennom allergenimmunterapi. Denne behandlingen kan hjelpe deg med å bli mindre følsom for triggere over tid. Å bruke både unngåelse og medisinering kan virke sammen for å redusere allergisymptomer.

De fleste allergiske reaksjoner er milde og kan være irriterende, men de er vanligvis ikke alvorlige. Noen kan imidlertid oppleve en alvorlig reaksjon kalt anafylaksi, som kan være livstruende.

Hva er anafylaksi?

Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon som kan være livstruende. Det kan oppstå bare sekunder eller minutter etter at du har kommet i kontakt med noe du er allergisk mot. De vanligste tingene som forårsaker anafylaksi er visse matvarer, insektstikk og noen medisiner.

Når du har en allergi, reagerer immunforsvaret ditt sterkt på allergenet ved å frigjøre kjemikalier som fører til symptomer. Normalt viser disse symptomene seg i én del av kroppen. Men for noen kan anafylaksi påvirke mange deler av kroppen samtidig. Under anafylaksi kan kjemikaliene som frigjøres føre til at en person går i sjokk. Dette betyr at blodtrykket kan synke raskt, og luftveiene kan bli smalere, noe som gjør det vanskelig å puste.

Tegn og symptomer

Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon som kan oppstå veldig raskt, noen ganger bare sekunder eller minutter etter at du har berørt eller spist noe du er allergisk mot.

Vær oppmerksom på disse tegnene og symptomene; hvis to eller flere forekommer, oppsøk legehjelp umiddelbart:

  • Hudreaksjoner, som utslett, elveblest eller kløe
  • Hud som ser rød eller blek ut
  • En varm følelse i kroppen din
  • En klumpfølelse i halsen
  • Tungpustethet eller pustevansker, tetthet i halsen, hoste, hes stemme, brystsmerter, problemer med å svelge og kløe i munnen eller halsen, samt tett eller tilstoppet nese.
  • En svak og rask hjerterytme
  • Kvalme, oppkast eller diaré
  • Svimmelhet eller ørhet
  • Hodepine
  • Føler seg engstelig
  • Lavt blodtrykk
  • Besvimmer eller mister bevisstheten

De farligste symptomene er lavt blodtrykk, pusteproblemer og bevissthetstap, noe som kan være svært alvorlig eller til og med livstruende. Hvis du ser noen av disse symptomene, spesielt etter å ha spist noe, tatt medisiner eller blitt stukket av et insekt, må du umiddelbart søke medisinsk hjelp. IKKE VENT!!!! Anafylaksi krever akutt og umiddelbar behandling med adrenalin.

Vanlige årsaker til alvorlige allergiske reaksjoner og anafylaksi

Foods

Enhver mat kan forårsake en allergisk reaksjon. Matvarer som forårsaker de fleste anafylaksier er peanøtter, tre nøtter (som valnøtt, cashewnøtt, paranøtter), skalldyr, fisk, melk, egg og konserveringsmidler.

Stikkende insekter

Insektstikkgift fra, honningbier, veps eller gule jakker, hornets og ildmyrer kan forårsake alvorlige og til og med dødelige reaksjoner hos noen mennesker.

Medisiner

Vanlige medisiner som forårsaker anafylaksi er antibiotika (som penicillin) og medisiner mot anfall. Visse blod og blodprodukter, radiokontrastfargestoffer, smertestillende medisiner og andre medikamenter kan også forårsake alvorlige reaksjoner.

Hva du skal gjøre etter en anafylaktisk reaksjon

Hvis du opplever anafylaksi, er det viktig å handle raskt.

Fremgangsmåte å ta:

  1. Bruk adrenalin (adrenalin-autoinjektor eller nesespray) med en gang:
    • Hvis du har en adrenalin-autoinjektor eller nesespray, bruk den med en gang, selv om du ikke er sikker på om det er en nødsituasjon.
    • Adrenalin hjelper kroppen din med å stoppe den allergiske reaksjonen og kan redde livet ditt. Det bør gis i låret og bli der i 10 sekunder.
  2. Ring etter hjelp:
    • Etter bruk av adrenalin-autoinjektor eller nesespray, kontakt legen din eller legevakten, eller få noen til å ta deg med til sykehuset. Det er viktig å bli undersøkt av en lege i mange tilfeller, fordi det kan oppstå en ny reaksjon, og du kan trenge mer behandling.
  3. Hold deg rolig og vent på hjelp:
    • Hvis du kan, prøv å holde deg rolig og sitt eller legg deg ned mens du venter på hjelp. Noen ganger kan anafylaksi forårsake svimmelhet eller svakhet, så det er viktig å unngå å reise seg for raskt.
  4. Følg opp med legen din:
    • Etter at nødsituasjonen er over, er det viktig å oppsøke legen din for å diskutere videre behandling eller endringer i allergiplanen din. Legen din kan hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan unngå fremtidige reaksjoner.

Viktig å huske:

  • Ha alltid med deg to adrenalin-autoinjektorer eller nesesprayer hvis du har alvorlige allergier. Dette forbereder deg hvis en tond dose adrenalin er nødvendig for å behandle symptomene dine.
  • Sørg for at familie, venner og lærere vet hvordan de skal bruke adrenalin-autoinjektoren eller nesesprayen, og hva de skal gjøre hvis du får en allergisk reaksjon eller anafylaksi.
  • Ikke vent med å bruke adrenalin-autoinjektoren og nesesprayen hvis du opplever anafylaksi – tidlig bruk kan utgjøre en stor forskjell.
  • Hvis du har allergier eller astma og har en familiehistorie med anafylaksi, er risikoen for anafylaksi høyere. Selv om du eller barnet ditt bare har hatt en mild anafylaktisk reaksjon tidligere, er det fortsatt en risiko for mer alvorlig anafylaksi.

Behandling av anafylaksi

Adrenalin er den viktigste medisinen for behandling av anafylaksi, som er en alvorlig allergisk reaksjon. Jo raskere noen får adrenalin under en anafylaktisk episode, desto bedre er sjansene deres for å føle seg bedre og overleve.

Hvis noen får en alvorlig reaksjon og slutter å puste eller hjertet deres stopper, kan en forbipasserende eller et akuttmedisinsk team utføre HLR (hjerte-lunge-redning) for å hjelpe dem.

I tillegg til adrenalin kan leger gi andre medisiner basert på hvor alvorlige symptomene er. Dette kan inkludere:

– Antihistaminer og kortison gjennom en intravenøs infusjon for å redusere hevelse i luftveiene og forbedre pusten.

– En beta-agonist, som albuterol, for å hjelpe med pusteproblemer.

– Oksygen for å gjøre pusten lettere.

Adrenalin kan gis selv enten ved hjelp av en autoinjektor eller en nesespray. Autoinjektoren ser ut som en penn og injiserer en dose adrenalin når du presser den mot låret. Nesesprayen er en liten enhet som du sprayer inn i nesen. Det er viktig å vite hvordan og når du skal bruke adrenalin selv, og sørg for at familie, venner og lærere vet hvordan de kan hjelpe hvis du trenger det.

Husk alltid å fylle på resepten din når den går tom, og ikke la adrenalinet fryse (under 0 °C). Hvis du flyr, kan du ta med deg autoinjektoren eller nesesprayen i håndbagasjen. Siden flyplasssikkerheten kanskje ikke kjenner reglene, bør du be legen din om et signert brev som forklarer at du må ha det med deg.

Allergi-immunterapi er en medisinsk behandling som er utformet for å redusere eller eliminere allergiske reaksjoner ved å desensibilisere kroppen for spesifikke allergener over tid. Den brukes ofte for personer med allergisk rhinitt (høysnue), astma og visse andre allergiske tilstander. Målet med immunterapi er å endre måten immunsystemet reagerer på allergener, slik at kroppen blir mindre følsom for dem.

Hvordan allergiimmunterapi fungerer:

I denne behandlingen får du små mengder av allergenet du er allergisk mot, enten gjennom sprøyter (kalt subkutan immunterapi), eller tabletter eller dråper (kalt sublingual immunterapi). Mengden allergen økes sakte for å hjelpe immunforsvaret ditt med å tolerere det. Dette hjelper kroppen din med å venne seg til allergenet og slutte å reagere så sterkt på det.

Etter hvert som behandlingen fortsetter, produserer immunforsvaret færre antistoffer (proteinene som forårsaker allergiske reaksjoner), noe som bidrar til å redusere symptomer som nysing, kløende øyne og tett nese.

Typer allergiimmunterapi:

  1. Subkutan immunterapi (SCIT):
    • Dette innebærer allergivaksiner som gis under huden.
    • I starten får du vaksiner én eller to ganger i uken, og over tid blir besøkene sjeldnere.
    • Behandlingen varer vanligvis omtrent 3 til 5 år.
  2. Sublingual immunterapi (SLIT):
    • Dette innebærer å ta tabletter eller dråper med allergener, plassert under tungen.
    • Du tar disse daglig, ofte hjemme, og de brukes mot allergier mot pollen, husstøvmidd og kjæledyr.

Fordeler med allergiimmunterapi

Allergi-immunterapi, også kjent som allergisprøyter eller -tabletter, bidrar til å redusere eller eliminere allergisymptomer ved gradvis å desensibilisere kroppen for ting som forårsaker allergier. Her er noen fordeler:

  1. Langsiktig lindring:
    • Allergisprøyter eller -tabletter kan gi langvarig lindring. Etter avsluttet behandling opplever mange at de trenger mindre medisiner og har færre allergisymptomer.
  2. Bedre kontroll over symptomer:
    • Immunterapi kan bidra til å kontrollere symptomer som nysing, kløe, rennende nese og kløende øyne. Det kan også gjøre symptomene mindre alvorlige når du blir utsatt for allergener.
  3. Reduserer behovet for medisiner:
    • Når du har fullført allergiimmunterapi, trenger du kanskje ikke å ta så mange antihistaminer eller andre allergimedisiner.
  4. Bidrar til å forebygge astma:
    • For noen kan allergiimmunoterapi bidra til å forhindre at allergier utvikler seg til astma eller bidra til å forbedre symptomene hvis du allerede har astma.
  5. Forbedrer livskvaliteten:
    • Ved å redusere allergisymptomer kan immunterapi gjøre hverdagsaktiviteter som å være utendørs eller drive med sport morsommere uten å bekymre deg for konstant nysing eller tett nese.
  6. Trygt og effektivt:
    • Allergiimmunterapi er en trygg og effektiv behandling for mange mennesker, og den er godkjent av leger for å bidra til å redusere langsiktige allergiproblemer.

Når brukes allergiimmunterapi?

Allergi-immunterapi brukes når andre behandlinger, som allergipiller eller -sprayer, ikke fungerer godt nok. Det brukes ofte i følgende situasjoner:

  1. Alvorlige allergier:
    • Hvis du har sterke allergiske reaksjoner (som rennende nese, kløende øyne eller nysing) som ikke forsvinner med vanlig medisin, kan allergiimmunterapi bidra til å redusere disse symptomene.
  2. Hvis du har flere allergier:
    • Når du er allergisk mot flere ting, som pollen, støv, kjæledyr og mugg, og det er vanskelig å holde symptomene under kontroll, kan immunterapi være et godt alternativ for å behandle dem alle samtidig.
  3. Hvis du vil unngå langvarig medisinering:
    • Hvis du er lei av å ta allergimedisin hver dag, kan allergiimmunterapi hjelpe deg med å bli kvitt symptomene for godt, slik at du ikke trenger å ta medisiner hele tiden.
  4. Hvis du har allergier som fører til astma:
    • Hvis allergiene dine forårsaker astma, kan allergiimmunterapi bidra til å forebygge astma eller redusere astmasymptomer.
  5. Hvis du ønsker langvarig lindring:
    • Hvis du ønsker langvarig lindring fra allergiene dine uten å alltid trenge medisiner, er allergiimmunterapi et godt alternativ fordi det kan virke i årevis etter behandling.

Mulige bivirkninger av allergiimmunterapi:

Noen kan få milde reaksjoner etter å ha fått en sprøyte eller øyedråper. Dette kan inkludere ting som rødhet, hevelse eller kløe på stedet der de fikk det. I svært sjeldne tilfeller kan noen få en alvorlig allergisk reaksjon kalt anafylaksi, spesielt etter å ha fått en allergisprøyte.

Innhold vurdert av GAAPP's Vitenskapelig og rådgivende panel